Hvordan brukes plastplater?

Plastplater er vanskelige å sage i. Blir de for varme, kan de smelte rundt bladet. Derfor gjelder det å velge riktig verktøy: en stikksag med et blad til PVC eller en vinkelsliper med metallskive.

Gjelder det trapesplater, lønner det seg i tillegg å sette fast platen (eller flere lag plater) med en tverrgående lekt, slik at den ikke kan bevege seg mens du sager.

Monteringssystemene varierer fra produsent til produsent når det gjelder plastplater av polykarbonat. De fleste har dog en eller annen form for klikksystem.

De billigere trapesplatene monteres likt uavhengig av produsent. Platene legges med overlapp (typisk to bølgetopper og én bølgedal), og platene skrus med selvskjærende skruer – alltid i en bølgetopp.

Dimensjoner

Målene på takplater av plast varierer en del fra produsent til produsent. Men som en tommelfingerregel kan du regne med at de fleste plater er enten 20 cm, 60 cm eller en drøy meter brede. Platene fås i lengder fra 2 til 7 meter – med enkelte unntak.

Gjennomsiktighet

PVC-platene fås i både en klar og en tonet variant. De klare slipper inn cirka 85 prosent lys, mens de tonede typisk slipper inn cirka 20 prosent mindre lys. Platene av polykarbonat fås også i flere varianter, for eksempel klare og opalhvite. De fleste av de klare slipper inn 55-75 prosent lys. De glasslignende variantene slipper inn helt opptil 90 prosent lys. De opalhvite platene slipper inn mellom 30 og 55 prosent.

Viktig om plastplater!

Et UV-filter, som beskytter mot de nedbrytende strålene fra solen, er avgjørende for platens levetid. Det finnes plater som er utstyrt med ekstra UV-filter på den ene siden. De er opplagte til tak som vender mot sør og dermed er i direkte sollys.

De billigste plastplatene av PVC er populære, og de kan være et godt valg til enkle uthus og andre steder der utseendet ikke er viktig. Vær likevel oppmerksom på at de er mindre motstandsdyktige mot trykk fra for eksempel snø, eller slag fra nedbør eller greiner som faller ned.

I den gratis gjør det selv-veiledningen under, kan du se hvordan du skjærer ut og monterer verktøyet til arbeidsbordet.

Vi har også lagt arbeidstegningene som blir omtalt i veiledningen tilgjengelige i linken under.

LAST NED ARBEIDSTEGNINGENE HER

Spørsmål:

Skal jeg velge de brede platene på 120 cm, eller de smale på 90 cm? Hva er fordelen ved de brede?

Svar:

Fordelen ved de brede gipsplatene er at du skal montere færre av dem. Det blir mindre skruarbeid. Når du er ferdig med å skru, er det også mindre sparkling, fordi det er færre plater.

Men det er også en ulempe med de brede platene, og det er at de er litt vanskeligere å håndtere. Den ekstra bredden på 30 cm utgjør en bra forskjell. Hvis du jobber alene, er det derfor enklere å håndtere plater på 90 cm.

Normalt brukes det gipsplater med en lengde på 240 cm, men det finnes også plater i halv lengde.

Generelt anbefaler vi deg å kjøpe store plater, fordi det gir mindre arbeid.

LES OGSÅ: Bli ekspert på gipsplater på 5 minutter

Spørsmål:

Hvor dypt skal armeringen ligge?

Svar:

Ved utendørs støpearbeid, der betongen utsettes for både vind og nedbør, skal det være et betonglag på minst 5 cm over armeringen (som består av jernstenger eller armeringsnett). Betonglaget sikrer at armeringen blir tilstrekkelig dekket, slik at den ikke ruster opp inne i betongen, og gir rustgjennomslag til overflaten.

LES OGSÅ: Når skal jeg bruke armeringsnett?

Alle robotgressklippere fungerer grunnleggende på samme måte. Først skal du legge ut en grensekabel rundt plenen for å markere området som skal klippes. Kabelen legges oppå plenen, der den holdes på plass av små plugger. I takt med at gresset vokser, forsvinner kabelen ned i plenen, og etter en uke eller to i høysesongen er kabelen helt skjult.

Når det er gjort, skal ladestasjonen settes opp, og roboten skal programmeres. For det meste er dette relativt enkelt, og du kan normalt gjøre jobben i løpet av en formiddag.

Fordi robotgressklipperne klipper ofte, blir avklippet veldig fint, og du lar det bare ligge på plenen. Det bidrar med næring til plenen og gjør den frisk og sunn. Robotgressklipperne kan ikke håndtere høyt gress. Det er derfor nødvendig å klippe plenen helt ned med en vanlig gressklipper en siste gang, før du overlater gressklippingen til en robotgressklipper.

Stor forskjell på klippetiden

Robotgressklipperne har på skift kjørt på den samme plenen på 250 m2 i 14 dager hver. Vi har fulgt produsentenes anbefalinger om klippetid, og alle robotgressklipperne leverte et pent resultat. Men det var stor forskjell på hvor mange timer hver av dem måtte bruke. De mest tidkrevende hadde behov for å klippe 15 timer i uken, mens den raskeste kun brukte fem timer.

Vi har også testet hvordan robotgressklipperne klarte forskjellige utfordringer – om de kunne navigere seg rundt nedfallsfrukt, om de kjørte seg fast mot den vannrette delen av beina på en trampoline og om de var i stand til å finne gjennom en smal passasje på 60 cm for å klippe gresset ordentlig. Ingen klarte seg feilfritt. Men noen viste seg å være klart mer driftssikre enn andre.

Slik har vi testet i robotgressklipper-testen

Ettersom alle robotgressklipperne leverte et pent og jevnt klipperesultat, har vi i stedet testet hvor mange timer robotgressklipperne må klippe hver uke for å få til det gode resultatet.

I testperioden på 14 dager har vi registrert hvor mange ganger robotene kjørte av plenen eller strandet midt på den, slik at de manuelt måtte løftes tilbake til ladestasjonen.

Vi har også testet hvordan deltakerne unngår hindringer som nedfallsfrukt, vannrette bein på en trampoline og en smal passasje. Det siste testparameteret er hvor enkelt det er å få maskinene satt opp og programmert.

Uavhengig robotgressklipper-test

Gjør Det Selv er 100 prosent uavhengig av produsenter, annonsører og andre kommersielle interesser.

Vår testredaktør undersøker markedet for hva som finnes, og håndplukker selv de maskinene han vil teste.

Alle produktene i testene blir utsatt for akkurat de samme harde prøvelsene, som du kan se nærmere beskrevet på disse sidene.

Vi har testet disse robotgressklipperne

• AL-KO ROBONLINHO 500
• GROUW L1200
• BOSCH INDEGO S+ 400
• GARDENA SILENO LIFE
• WORX LANDROID M700

LAST NED HELE TESTEN og se hvilken robotgressklipper som ble den store vinneren av vår robotgressklipper-test.

Det krever en ekstra innsats å bygge med hardtre. Bordene er vanskeligere å rette inn, og du må forbore før du skrur. Her får du 3 tips til å bygge med hardtre:

1. Forboring med metallbor
Når du bygger en terrasse i hardtre, er det nødvendig å forbore, fordi bordene ellers sprekker – hvis du i det hele tatt klarer å skru inn en skrue! Ipé er så hardt, at du med fordel kan bruke et såkalt HSS-bor, som egentlig er beregnet til metall. Et vanlig trebor vil slites ut altfor raskt.

2. Skruer som ikke krever forsenkning
Til denne terrassen er det brukt NKT High End KV.A4 (syrefrie) 6 x 60 mm skruer. Det er en bred og robust skrue, med den fordelen at det ikke er nødvendig å forsenke selve skruehodet. Etter at det først er boret med et 5,5 mm bor, forsvinner det lille skruehodet nemlig enkelt ned i treet, der det blir nesten usynlig.

3. Sagblad med mange tenner
Når du skal sage i veldig hardt tre, er det alltid en fordel å bruke et sagblad med mange tenner. Snittet blir penere, fordi treet fliser seg mindre opp, og motoren belastes mindre. I dette prosjektet er alt skåret med en kapp-/gjærsag på batteri, utstyrt med et sagblad med 48 tenner.

LES OGSÅ: Terrassebord - hvilket tre er best?

Se hvordan du bygger terrassen i hardtre

I denne gjør det selv-veiledningen kan du se hvordan du bygger den flotte treterrassen. Vi viser blant annet hvordan du understøtter terrassen med en kombinasjon av:

• bjelkesko satt fast på veggen til tilfarerne
• stolpesko nedstøpt i betong, som understøtter en bunnsvill
• betongheller som utgjør et stabilt og solid underlag
• bunnsvillen, som er en kraftig bjelke som brukes til støtte og feste for tilfarerne på den ytterste delen av terrassen.

Vi viser selvfølgelig også hvordan du legger selve terrassebordene på det underliggende treskjelettet.

God fornøyelse!

En lekker, velpleiet treterrasse i en flott farge er behagelig å gå på og pen å se på. Ofte er en velpleid overflate også det samme som en sterk overflate. Et terrassegulv er nemlig ekstra utsatt, fordi det er en vannrett flate.

Når treterrassen etterbehandles, ser den derfor ikke bare bedre ut – du forlenger også terrassens levetid.

Fargepigmenter beskytter bedre

Det finnes mange produkter som ikke bare beskytter treet, men som også kan gi det et spesielt utseende – alt etter hva du liker og hva som passer til huset og hagen din.

De mest opplagte produktene til treterrasser er transparente oljer, der trestrukturen synes gjennom. De kan være vanneller oljebaserte og beskytter normalt treet i dybden mot sopp og råte. De kan være med eller uten fargepigmenter og med eller uten UV-filter, som beskytter mot de skadelige strålene fra sola.

Generelt er det slik at jo mer fargepigment det er i et produkt, desto bedre vil det beskytte treet.

Ha kontroll på underlaget

Hvis du skal gi en helt ny terrasse en overflatebehandling for første gang, kan du velge fritt hva du vil ha. Men er det en “gammel” terrasse som skal rebehandles, skal du forsikre deg om at det nye produktet kan brukes oppå det gamle.

Generelt er det slik at du fint kan bruke et vannbasert produkt oppå et oljebasert, mens du ikke kan bruke et oljebasert produkt oppå et vannbasert.

Hvis du vil skifte til en helt ny type etterbehandling, for eksempel Sioo, kan det la seg gjøre hvis du sliper ned til friskt treverk.

Ytterligere en forutsetning for suksess med overflatebehandlingen, er at terrassen er skikkelig rengjort, og at treet er tørt – det betyr en fuktighet på maksimalt 18 prosent.

Hvilken etterbehandling skal du velge?

I denne gjør det selv-veiledningen gjennomgår vi 3 forskjellige overflatebehandlinger til treterrassen, slik at du kan velge den typen som passer best hjemme hos deg. Du kan lese om:

• klar olje
• olje med fargepigment
• sioo 

Det ligner vanlig tre, uten å være det. Terrassebord i kompositt er en blanding av trefibre og plast. Resultatet er et holdbart og vedlikeholdsvennlig materiale. Det krever kun en vask en gang i blant. Kompositt egner seg også til for eksempel høybed og levegger.

Det er ikke bruk for spesialverktøy når du skal tilpasse komposittbord, selv om det ikke er snakk om vanlig tre.

Vi anbefaler likevel at du bruker et sagblad med mange tenner (minst 50), når du sager i terrassebord av kompositt. Det gir et pent og rent snitt.

LES OGSÅ: Slik bruker du komposittbord

Last ned veiledningen

I gjør det selv-veiledningen kan du følge renoveringen av den gamle terrassen fra A-Å. Det er en del jobb med prosjektet, men det er ikke spesielt vanskelig. Vi viser hvordan du:

• forsterker fundamentet
• legger komposittbordene

1. Skift råtne bord

Hvis et av terrassebordene dine ser ekstra medtatt ut, så sjekk om det er råttent. Det er ikke morsomt å tråkke gjennom!

Du kan sjekke tilstanden på bordene ved å stikke en skrutrekker ned i det. Får du presset inn skrutrekkeren i et mykt bord, er det fordi det er råttent.

Det beste er å skifte bordet raskest mulig. Kjøp et nytt bord i samme type og størrelse, og kapp det til i lengden.

Husk at det skal være litt luft i enden av bordet, hvis det skal legges i forlengelsen av et annet terrassebord. Ellers kan det samle seg fukt i skjøten, slik at bordet raskt kan ende opp med å råtne igjen. Endeveden er nemlig det mest sårbare stedet på et terrassebord.

LES OGSÅ: Skift terrassebord i en fei

2. Fjern flekker

Flekker på en treterrasse er ergerlige, uansett om det er flekker med maling, rust, rødvin eller fett fra matvarer.

Hvis du søler noe, er det selvsagt smart å tørke det opp straks, slik at farge- eller fettstoffer ikke trenger ned i treet. Får du likevel en flekk som ikke lar seg fjerne med vann, såpe og skrubbing, må du ta skarpere verktøy i bruk, og slipe vekk flekken med et egnet slipepapir.

Har flekken trengt dypere ned i treet, kan et par strøk med en høvel hjelpe. Sørg for å høvle/slipe over et større område, slik at reparasjonen ikke blir synlig. Gi deretter området den samme overflatebehandlingen som på resten av terrassen.

3. Etterspenn skruene, så du ikke river deg opp

Har du en terrasse med synlige skruer, vil du etter et års tid kanskje oppleve at skruene ikke lenger sitter i plan med overflaten – selv om de gjorde det da du skrudde dem inn.

Det skyldes at treet med tiden krymper litt, slik at skruene kommer til å stikke opp litt over gulvflaten. Derfor er det en god idé å se over skruene, slik at du ikke risikerer å rive deg på dem når du går på terrassen.

4. Vask etter regn

Du slipper å våtgjøre terrassen, hvis du vasker den ren rett etter en regnbyge. Det sparer både tid, penger og vannressurser.

5. Terrassevaskeren renser mest effektivt

De fleste terrasser har behov for en grundig vårrengjøring før en ny sesong, fordi det fuktige vinterhalvåret gir grobunn for algevekst.

Den mest effektive rengjøringen foretar du med en høytrykksvasker med påmontert terrassevasker.

Terrassevaskeren gir en skånsom vask av terrassen, og sørger for at du kan vaske gulvet grundig uten at de harde strålene fra høytrykksvaskeren ødelegger treet.

Du skal aldri spyle en treterrasse direkte med en hard stråle fra høytrykksvaskeren. Det ødelegger fibrene, og treet vil bli enda mer mottakelig for skitt og alger.

LES OGSÅ: SLIK renser du terrassen best

6. Unngå maling – det skaller av

Det er en god idé å overflatebehandle terrassegulvet, ettersom det beskytter treet og forlenger gulvets levetid. Men unngå heldekkende maling. Det duger ikke på vannrette flater under åpen himmel.

Etter kort tid vil en heldekkende maling som oftest begynne å skalle av. Det er irriterende, ser sjuskete ut, og det er en stor jobb å få det fjernet for å begynne på nytt med et produkt som egner seg bedre – for eksempel en terrasseolje.

LES OGSÅ: Vi tester terrasseolje – dyr eller billig?

7. Monter dekkbord og få en flott finish

De fleste treterrasser er mer eller mindre hevet over bakken. Selv om det bare er litt, pynter det opp med et dekkbord, som tetter pent igjen langs den loddrette kanten. Hvis du ikke allerede har dekkbord på terrassen din, så vurder å sette det på – det skaper en flott finish ned mot bakken.

Hager kan se ut på mange forskjellige vis. Noen er flate som en pannekake, mens andre er i flere plan med masser av skråninger og nivåforskjeller.

Hører du til blant de som har en hage av sistnevnte karakter, kan selv en liten hagetrapp gjøre hagelivet betydelig lettere.

Vi viser deg derfor prinsippene for hvordan du bygger en enkel og bunnsolid hagetrapp ved hjelp av tre store betongtrappetrinn

Alle kan bygge denne hagetrappen. Husk bare å måle opp grundig. I gjør det selv-veiledningen viser vi hvordan du:

• måler opp og graver ut
• stamper, retter opp og bygger trappen
• lager en riktig stigning på trappen

God fornøyelse!

I denne gjør det selv-veiledningen viser vi hvordan du bygger den flotte plankebenken. Hvis du har verktøyet til det, vil du bli overrasket over hvor enkelt prosjektet faktisk er.

Du kan se hvordan du:

• kapper plankene med gjæring
• lager hull til propper og gjengestenger
• setter sammen bein og seteplanker
• setter sammen modulene med gjengestenger

Glem de små, sprutende malingssprøytene, som kan kjøpes for noen få hundrelapper, og som de færreste vil invitere innendørs. De kan være fine til et gjerde og andre vanskelige steder utendørs, men på større flater gir de ikke det beste resultatet.

Velg i stedet et semiprofesjonelt anlegg, som du i dag kan kjøpe for under 10.000 kroner (helt ned mot halvparten). De sprøytemaler overraskende pent og presist.

Faktisk fungerer anleggene så godt at du kan nøye deg med et minimum av tildekking; en dekkfilt på gulvet og en plaststrimmel på en halv meter på den tilstøtende veggen er nok. Med bare litt øvelse kan du male så raskt at alle veggene i en 150 kvadratmeter stor enebolig er ferdigmalt på mindre enn to arbeidsdager.

Dyrt men tidsbesparende

Du skal regne med en utgift på opptil cirka 10.000 kroner, avhengig av hvor avansert sprøytemalingsanlegget er. Det er selvfølgelig umiddelbart mye penger, men etter at du først har spart deg for dagesvis med maling av vegger og tak, kan du også bruke anlegget til maling av dører, kjøkkenfronter og andre flater som skal ha en helt glatt overflate.

Du kan i prinsippet bruke en hvilken som helst maling i sprøyten. I noen tilfeller skal malingen fortynnes litt, men her bruker vi en veggmaling som ikke krever fortynning i det hele tatt.

“Til gjengjeld må jeg vel bruke flere timer på rengjøring når jeg er ferdig,” tenker du kanskje. Men et semiprofesjonelt sprøytemalingsanlegg kan du rengjøre i løpet av et kvarter. Hvis du har malt med vannfortynnbar maling, skal du bare kjøre vann gjennom anlegget noen ganger og skylle noen smådeler, før du kan sette det vekk.

LES OGSÅ: Spar tid med sprøytemaling

Kom godt i gang fra begynnelsen

Men – det er selvfølgelig et men: Du er nødt til å stille inn anlegget riktig. Og du er nødt til å male med riktig teknikk. Kommer du skjevt ut fra begynnelsen så renner malingen, du sprøyter en malingståke på omgivelsene og du ødelegger muligheten til å gjøre jobben raskere, enklere og penere enn med pensel og rull.

I gjør det selv-veiledningen sørger vi for at du kommer godt i gang fra begynnelsen. Vi viser hvordan du:

• finner riktig maling
• klargjør for start
• maler veggen
• renser malingssprøyten

Gran

Det meste av kledningsbord du finner i byggvarehusene, er gran. Treet er litt mykere, lettere og lysere enn furu, uten et klart skille mellom kjerneved innerst og splintved ytterst. Cellestrukturen i veden er tettere enn i furu.

Gran har også normalt mindre kvister enn furu, men kvistene er ofte svarte og harde.

Gran inneholder mindre harpiks enn furu, men harpiksen sitter ofte i relativt store lommer, som varierer fra 3 til 8 cm i diameter. Fra disse lommene kan det sive ut store mengder harpiks – vi sier at treet svetter harpiks. Holdes kjerneveden tørr og fri for jord, kan den holde i opptil cirka 60 år.

Holdes den permanent under ferskvann, kan den holde i flere hundre år.

Impregnering

Gran egner seg generelt bedre til utendørs bruk, for eksempel som kledning, enn furu, fordi treet har en lukket cellestruktur. Derfor er det også vanskeligere å impregnere. Det kan likevel trykkimpregneres, hvis treet ikke er over 25 mm tykt.

Til utendørs bruk kan gran både stå ubehandlet (under tak) og overflatebehandlet med trebeskyttelse. Gran fås også i en gjennomimpregnert utgave under navnet “Superwood”.

Fordeler

• Opptar mindre fukt enn furu på grunn av tettere cellestruktur
• Mer formstabilt enn furu
• Mere bøyelig enn furu

Ulemper

• Kan svette harpiks i store mengder
• Ikke like slitesterkt som furu
• De små og harde kvistene kan være vanskelige å høvle/slipe

Anbefalt bruk
I tillegg til å være ideelt som konstruksjonsvirke, er gran veldig godt egnet til bruk på steder der regnvann lett kan renne av, for eksempel som kledning på hus, garasjer, boder, carporter, også videre – det gjelder uansett om det er impregnert eller ikke. Maler du en kledning av gran, vil en mørk farge lettere skjule den eventuelle harpiksen som kan svette ut av materialene.

Furu

Furu er den mest brukte tresorten til for eksempel innvendig panel. Treet har et tydelig skille mellom lyse og mørke tegninger – ofte med store sirkelformede eller ovale kvister. Fra kvistene kan det trenge ut små dråper harpiks, dog ikke i samme mengder som hos gran.

Kjerneveden er mørk, gulbrun eller rødbrun, og har en god holdbarhet. Splintveden i ytterkanten er lysegul og opptar lettere fukt enn splintved hos gran. Det angripes derfor lettere av sopp og råte hvis det står ubehandlet i fuktige omgivelser.

Kort fortalt er furu sterkt i kjernen og svakere utenpå, mens det er omvendt hos gran. Derfor egner furu seg også best til trykkimpregnering, for bruk til alskens utendørs byggeprosjekter.

Impregnering:
Furu er enkelt å impregnere, fordi splintveden er åpen og opptar fukt raskt. Kjerneveden inneholder mye harpiks, og kan ikke impregneres.

Kjerneveden har til gjengjeld god holdbarhet i seg selv, særlig i såkalt sentvoksende fjellfuru, og har blitt brukt som byggematerialer i for eksempel stavkirker og andre gamle bygg. Mange av dem er flere hundre år gamle, og fortsatt like pene – om ikke penere enn noen gang.

Fordeler:

• Litt hardere og sterkere enn gran
• Enkelt å bearbeide
• Mer velegnet til finere snekkerarbeid enn gran
• Som kjerneved har furu veldig lang holdbarhet

Ulemper:

• Ubehandlet splintved angripes raskere av sopp
• Kvister kan svette harpiks

Anbefalt bruk:
Furu kan brukes til det meste – konstruksjonsvirke, innvendig panel, vinduer, dører, møbler, gulvbord og annet. Til utendørs bruk skal vanlig furu trykkimpregneres for å ha lang holdbarhet.

I forhold til gran, er furu litt hardere og mer slitesterkt, noe som gjør det bedre egnet til terrasse- og gulvbord, der det i sakens natur er en del slitasje. I tillegg er furu enklere å bearbeide til forskjellige snekkerprosjekter.

TIPS: Farge til fugen

• Hvis du bare skal sette fast én enkelt flis, er det en god idé å kjøpe et ferdigblandet flislim. Det fås i ganske små porsjoner, klart til bruk.

• Den eksisterende fugen i gulvet eller på veggen vil nesten alltid ha endret farge – avhengig av slitasje. Hvis du ikke finner en fugemasse som passer akkurat, kan du prøve å røre inn litt fargepulver i fugemassen for å justere fargen. Fargepulver får du kjøpt i et byggvarehus eller hos fargehandleren.

Tips til små fliser

Når det gjelder små gulv- eller veggfliser, er det ikke plass til å trekke lim på underlaget. Her trekkes flislimet derfor på baksiden av flisen. Etterpå vippes flisen på plass og plasseres så nøyaktig som mulig ved å presse den med små sirkelbevegelser.

LES OGSÅ: Lag en våtromsmembran på badet

Spørsmål:

Bølgeeternittaket mitt er fra 1978, og jeg tror det inneholder asbest. Hvordan skal jeg forholde meg til det?

Svar:

Hvis fibersementtaket ditt er fra før 1980, kanskje så sent som 1985-86, er det stor sannsynlighet for at det er asbest i det. Men et eternittak med asbest er ikke farlig, når det ligger solid på lektene. Det er først når du skal fjerne platene at du skal være påpasselig.

Asbest er kun farlig hvis det for eksempel skjæres i platene, og små asbestfibre spres i luften. Det samme gjelder for andre asbestholdige materialer. Når taket skal skiftes, skal asbestplatene leveres hos et godkjent mottak, i tett plast. Dette er som regel gratis for privatpersoner.

Er det asbest i huset mitt?

Er du i tvil om det gamle taket ditt inneholder asbest, så gå ut fra at det gjør det. Fibersementplater på vegger og tak fra før 1985 inneholder sannsynligvis asbest. Det samme med ventilasjonskanaler og enkelte vann- og kloakkledninger.

Spørsmål:

Kjellerveggene våre er ikke blitt malt på mange år, men nå skal de endelig få en omgang. Må jeg bruke en spesiell maling?

Svar:

Ja, du skal bruke en såkalt diffusjonsåpen maling, som slipper ut eventuell fukt i veggen. Det er nemlig viktig at fukt kan slippe ut, så den ikke stenges inne i veggen og gjør skade. Det finnes flere typer maling til pussede murvegger, som tillater veggen å “puste”.

Akrylmaling og silikatmaling er to gode alternativer, der silkatmaling er den mest diffusjonsåpne. Den minner om kalk, men uten å smitte av. Malingen er spesiell, men brukes som vanlig maling.

Mal veggene med minst to strøk, så malingen dekker ordentlig.

LES OGSÅ: STOR TEST: Gjør Det Selv kårer Norges beste billigmaling

Spørsmål:

Hagemøblene mine trenger litt kjærlig pleie, men jeg kommer ikke til for å fjerne den gamle malingen i alle kroker. Har dere et tips?

Svar:

Det er sant at ingen slipemaskin kan komme til i alle krokene på hagemøbler. Spesielt hvis hagemøblene har mange spiler eller staver.

Men det finnes en spesialist som kan hjelpe deg, nemlig siklingen. Det er et lite, hardt stålblad, som er perfekt til å fjerne maling eller lakk fra treverk med.

Siklingen finnes i to varianter: en firkantet plate til rette flater og et svaneformet, krummet blad til krinkelkrokene. Det er den siste du har bruk for.

LES OGSÅ: Forleng levetiden på hagemøblene dine

I denne gjør det selv-veiledningen viser vi hvordan du klarer 20 reparasjoner på én helg. Du kan lese om hvordan du fikser:

1. Terskelen som knirker
2. Gressplenen som har sunket
3. Sokkelpussen som forvitrer
4. Døren som kniper
5. Mørtelfugene som smuldrer
6. Knaggen som sitter løst
7. Takrennen som drypper
8. Gressklipperen som er sløv
9. Veggflisen som har sprukket
10. Dørhåndtaket som sitter løst
11. Ledningen som er kuttet
12. Toalettet som renner
13. Kjøkkendøren som henger
14. Gjerdestolpen som er skjev
15. Belegningen som har sunket
16. Tregulvet som har fått et hakk
17. Trapestaket som er lekk
18. Mursteinen som er ødelagt
19. Dørhåndtaket som henger
20. Vannkranen som drypper

God fornøyelse!

1. Skift mørtelfuger – spar 90.000,-

Det er ikke så vanskelig å skifte ut gamle, mørnede fuger mellom mursteinene. Det tar bare lang tid. Et murerfirma kan fort forlange 100.000 kroner for å skifte fuger på et toetasjes murhus. Ikke fordi mørtelen koster særlig mye, men fordi jobben tar tid. Hvis du selv har mot til å gi deg i kast med oppgaven, og bruke tiden det tar, kan du spare mye penger.

• Tid: Regn med å bruke cirka 2 timer per kvadratmeter på å krafse ut de gamle fugene, legge nye og avsyre.
• Pris: Cirka 25 kroner per kvadratmeter. Du skal bruke cirka 10-15 kg mørtel per kvadratmeter.
• Besparelse: 80-90.000 kroner.

LES OGSÅ: Slik skifter du mørtelfuge

2. Stopp det rennende toalettet – spar minst 5000,- per år

Et toalett som renner bare litt hele tiden, kan fort koste deg 5000 kroner eller mer i ekstra vannutgifter i løpet av et år. Heldigvis er det ikke så vanskelig å stoppe renningen.

Hvis toalettet renner, er det enten innløpet eller utløpet det er noe galt med. Utløpsventilen må muligens bare avkalkes, kanskje skiftes ut. Innløpsventilen kan skiftes.

• Tid: Reparasjonen tar under en halvtime.
• Pris: Avhengig av hva som er galt, kan utgiften variere mellom 0 og 1000 kroner.
• Besparelse: Minimum 5000 kroner per år.

LES OGSÅ: Toalettet renner … Stopp det!

3. Reparer vaskemaskinen – spar minst 2000,-

En vaskemaskin som plutselig ikke virker, kan skape krise i enhver familie. Når skjorter, bluser, fotballklær og sparkedresser truer med å sprenge skittentøyskurven, kan det være fristende å suse av gårde for å kjøpe en ny maskin.

Men ofte kan du reparere maskinen selv, og forlenge levetiden på den med flere år. Det gjelder både motoren, trommelen, varmelegemet, vannventilen og pumpen. Delene kan kjøpes, og nettet vrimler av veiledninger til hvordan delene skiftes.

• Tid: Avhengig av maskinen og hvilken del som skal skiftes, tar det mellom en halvtime og to-tre timer.
• Pris: En reim til trommelen (billigste reservedel) koster opptil 400 kroner, mens en pumpe (dyreste reservedel) koster opptil cirka 800 kroner.
• Besparelse: Fra cirka 2000 til cirka 10.000 kroner.

4. Slip kniven på gressklipperen – spar 350,-

Det er enkelt å skifte en sløv kniv på gressklipperen, og på nettet kan du finne kniver til de fleste maskiner. Men ofte kan du i løpet av få minutter forlenge levetiden på kniven med en sliping, slik at den klarer en sesong til. Du sparer ingen formue, men “timeprisen” er bra.

• Tid: En rask sliping kan klares på en halvtime.
• Pris: Gratis.
• Besparelse: 100-350 kroner, avhengig av modell.

LES OGSÅ: Slipe gressklipperkniv: Slik gjør du